Om boka

Jeg-fortelleren i disse diktene elsker hjemlandet sitt,
men hun har flyktet fra krig og undertrykkelse.
Afghanistan er blitt et Mørkistan, skriver hun.
De som har makten, har stengt skolene.
Kvinner får ikke lenger lov til å snakke
og uttrykke seg fritt.

Poeten vil bringe fortellingene om landet
og folket sitt videre. Diktene forteller
om kjærlighet til naturen, fjellene og elvene,
og sorg over friheten som er borte.
Flere av diktene handler om kjærligheten
mellom to som elsker hverandre.

Hvert dikt i boka står på både persisk og norsk.
Boka er en del av serien Parallell, som er initiert
av Leser søker bok og utgitt av Aschehoug forlag.

Noen av diktene er tydelig samfunnskritiske.
Andre er mer sorgfulle eller lekne.
Noen av diktene er lette å lese,
andre er mer komplekse.

Bakerst i boka er det en ordliste
som forklarer enkelte ord og referanser.

Khaleda Froagh er en anerkjent poet fra Afghanistan.
Hun kom til Norge som fribyforfatter i 2022.

Utdrag fra boka

REGNETS GAMLE SPRÅK

Den kvelden

var jeg like fortvilet som regnet var tungt

Den kvelden snakket jeg regnets gamle språk

Jeg fortalte jorda om sorgen min

Den kvelden sang jeg deg

med regnets tårer

Hørte du

mitt hjertes vannlilje den kvelden

Den som er gjemt i eksilårenes blanke tjern

زبان بومی باران

آن شب

بی‌حالی باران غم آشفته‌حالی های من بود

آن شب زبان بومی باران شدم

             اندوه خود را با زمین گفتم

                          ترا آن شب سرودم

با گریهٔ باران که از من بود

آیا شنیدی؟

نیلوفرِ قلبِ مرا آن شب

آن رفته از یادِ سپیدِ برکه‌های قرنِ غربت را