Om boka

«Sarin» av Shwan Dler Qaradaki er et minnearbeid i ord og akvareller.

Boka tar oss med til en oppvekst med krig, folkemord og borgerkrig i Kurdistan og flukten gjennom Europa og til Norge.
Shwan er 20 år gammel når han flykter, med en drøm om å leve fritt og følge kunsten.

Ordet Sarin klinger vakkert, men er en dødelig nervegass.
Saddam Husseins regime brukte nervegassen i folkemordet mot kurderne på åttitallet.

Hvorfor har det alltid vært krig i området han kommer fra?
Dette er en tanke Shwan Dler Qaradaki bærer med seg gjennom flukten,
og som aldri skal slippe taket.

«Sarin» er en rikt illustrert bok om å leve med konflikt og død.
Men det er også en bok om håp.

Historien fortelles i luftige korte kapitler og med sterke og vakre akvareller som skildrer dype familiebånd, krigens herjinger og fluktens brutalitet.

Utdrag fra boka

Jeg har tenkt mye på dette: Hvorfor har det
nesten aldri vært fred i området jeg kommer fra?
I Det gamle testamentet står det at livet en gang
oppsto i disse områdene, og at det også skal
avsluttes der. Var det meningen at vi skulle drepe,
bli drept og flykte i all tid? Må det være slik?

Nå er jeg 47 år, og det er ti år siden krigen mot IS
startet. Og mens jeg skriver dette, herjer andre brutale
kriger i verden. I Gaza, i Ukraina og mange andre
steder. Når jeg ser nyheter fra disse krigene, strømmer
minnene på fra min egen oppvekst. Likevel drømmer
jeg om en verden der dere kan få leve i fred og ikke bli
sett på som fremmede i eget land. Jeg har fremdeles
håp. Der jeg kommer fra må man ha håp for å overleve.