Om boka

Mange misjonærbarn la seg ensomme i sengene sine
De så bare foreldrene sine et par ganger i året.
Noen sjeldnere.
Men ingen klaget. Det var bare sånn det var. De skulle tjene Gud.
Og når de kom hjem til Norge var det forventninger om å være sammen som en familie.
Og forventninger om å være norske.
Men hvem var misjonærbarna egentlig?

Tegneserieskaper Lene Ask har intervjuet flere mennesker som har vokst opp med misjonærforeldre.
Her forteller de sine erfaringer.
Det er lite tekst i boka og den er skrevet med store bokstaver.
Bildene er tegnet i svart- hvitt.

Utdrag fra boka

JEG KOM TIL NORGE DA JEG VAR FJORTEN ÅR.
JEG VAR BLITT TOTALT FREMMED FOR BÅDE FAMILIEN OG FOR LANDET.
JEG VAR UTLENDING.
JEG VAR INNESLUTTA OG ALENE.

HJEMME SA MOR AT VI HADDE DET GODT, FOR NÅ VAR
FAMILIEN ENDELIG SAMLET I NORGE. MEN DET STEMTE
IKKE FOR MEG. JEG VAR SOM DUMPA NED I HELVETE.