Om boka

Hun kommer hjem fra skolen og har overlevd enda en dag.
Hun tenker at hun hater alt.
Hun hater skolen, norsk og matte, sosiale medier og YouTube.
Hun kommer aldri til å få henge med de populære.
Og hun vil aldri i livet bli venn med feite Trude,
selv om Trude kan være morsom innimellom.

Hjemme prøver moren så godt hun kan å nærme seg datteren.
Jenta lukker seg inn på rommet sitt for å få være i fred.
Hun ligger i senga og ser serier og film
mens hun skroller på profilene til folk hun følger.
Hva kan hun se på for å føle seg mer virkelig?

Så skjer det noe på skjermen som forandrer alt.

Hjerte hjerte hjerte er en mørk og kort roman for ungdom
om å være konstant koblet på verden gjennom sosiale medier
og samtidig kjenne seg nummen og ensom.

Romanen handler om hva som kan skje
når noen dyrker og deler egen sårbarhet på nettet.
Hvordan skiller man mellom hva som er virkelig
og fake på nett – og hvem kan man spørre om hjelp?

Det meste som skjer i romanen, skjer i møtet mellom
hovedpersonen selv og det som foregår på skjermen.
Leseren kommer tett på jenta og det hun tenker, skriver
og opplever gjennom et knapt og intenst døgn.

Hjerte hjerte hjerte har korte setninger, lite tekst på hver side og høyt lesedriv.

Selv om det er en roman, kan tekstene ofte minne om dikt.

Enkelte steder i teksten er det sitater på engelsk.

Boka har et etterord skrevet av forfatteren
med tips til hvor du kan henvende deg om du trenger hjelp
eller har spørsmål og tanker om ting du har sett på nettet.

Agnar Lirhus (f. 1978) er forfatter, norsklektor og musiker.
Han debuterte som forfatter i 2005 med romanen «Skogen er grønn»,
som ble nominert til P2-lytternes romanpris.
Senere har han har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne.
Ungdomsromanen «Ellers er jeg ikke noe menneske» (2018)
ble nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok.

Utdrag fra boka

Jeg ser videoen flere ganger.

– Jeg orker ikke mer, sier Skilpaddeskall.

– Jeg orker ikke mer av dette livet.

– Jeg orker ikke å leve lenger.

– Jeg har ikke mer livsmot. Ingenting.

Skilpaddeskall ser rett i kameraet.

Hun gråter mens hun snakker, rød i øynene.

Jeg skroller gjennom profilen hennes, skroller, skroller.