Om boka

Det er påskeferie og tvillingene Sara og Mathias må bli med foreldrene på hytta i Gråskog. Hytta kalles Lykkely og tilhørte farmoren, krimforfatteren Agnes Christensen. Farmoren har vært sporløst forsvunnet i ett år og ingen vet hva som skjedde med henne.

Lykkely ligger langt inni skogen. Sara ville heller henge med venner i ferien, og kanskje særlig Adion. Og det verste med hytta, det ikke er mobildekning! En natt ser Sara et blålig lys bevege seg i skogen, og det skremmer henne. På jakt etter mobildekning går de tur i skogen og møter på Gabriel. Han forteller at det spøker i Munkemyra, der Sara så de blå lysene, og stedet lukter død. Mange har sett de blå lysene og det finnes ingen naturlig forklaring.

De bestemmer seg for å undersøke saken, men plutselig forsvinner Gabriel. Er de på sporet av noe? Spøker det virkelig ved myra, eller er det noe annet på gang? Og kan det ha noe med farmorens forsvinning å gjøre?

Dette er en spennende historie med stort lesedriv.
Boka har få karakterer, korte kapitler, et luftig oppsett og mye dialog.
Noen lange setninger og enkelte vanskelige ord.

«Døden i Munkemyra» er første bok i serien Feriemysteriene.

Utdrag fra boka

Palmesøndag

Et blålig lys beveget seg inne i skogen, i rykkete beveg-
elser. Først til den ene siden, så til den andre.
Saras hjerte dunket fortere. Hun følte det som
om lyset holdt henne under oppsikt.
Alle mulige forklaringer for gjennom hodet, men
ingen av dem var spesielt beroligende.
Hun måtte vekke Mathias. Hun fortet seg til
tvillingbrorens rom og åpnet døren. Det var umulig
å se noe som helst der inne.

– Mathias, hvisket hun.
Ikke noe svar. Var han ikke der?
– Mathias! Hun klarte ikke å se om det lå noen
under dynen.
– Mathias. Hun ropte det. I neste øyeblikke dukket
hodet til Mathias opp fra dynen, så fort at Sara
skvatt flere skritt tilbake.
– Hva skjer? Stemmen var søvndrukken.
Hun gikk bort til vinduet og trakk gardinene fra.
Samtidig skjøv Mathias dynen til side med et sukk og
satte de nakne føttene på gulvet.
– Hva for noe merkelig? spurte han da han sto
ved siden av Sara. Nå var lyset selvsagt ikke å se
lenger.
– Det … det er borte. Men jeg sverger, det var et
lys, og det så ikke normalt ut. Det liksom fløy mellom
trærne, fra side til side. Og så hørte jeg lyder, som om
noen gikk ut gjennom ytterdøren.
– Kanskje det er tyver! hviskeropte Mathias.
– Jeg tror ikke det, det hørtes ut som noen gikk ut
av hytta, ikke inn. Men mamma og pappa ligger og
sover, det sverger jeg på.

De listet seg ned den smale gangen og stanset
foran foreldrenes værelse. De kunne høre snorking
og gnissing der inne. Så gikk de forsiktig ned trappen.
Da Sara satte føttene på teppet i første etasje, var hun
redd.
– Er det noen her? hvisket Mathias.