Det siste fotografiet

Om boka

Han har en arvelig sykdom og han blir stadig sykere.
Så blir datteren hans gravid. Både for hennes skyld,
men også for sin egen forsøker han å finne ut om
livene til faren og onkelen som begge hadde samme sykdom.

Han forstår at moren holder på mange hemmeligheter,
men hun vil ikke fortelle. I en langsom stillingskrig mellom mor
og sønn får vi glimt inn i en fortid full av skam og forakt.

Boka har mye dialog og få karakter. Den har korte kapitler og
korte setninger.

Utdrag fra boka

«Bestemor, det er noe jeg må fortelle deg.»
Jeg snakket om diagnosen, sjokket, at mor hadde
rådet meg til taushet, jeg begynte å snakke raskere, om
at jeg ikke ville si det til andre enn henne, at jeg aldri
skulle hoppe på ski mer, og at jeg de siste månedene var
blitt mer og mer engstelig for hvordan jeg ville se ut, at
et liv i rullestol var noe jeg foraktet, og at jeg ikke visste
om jeg ville …
Jeg avbrøt meg selv.
Det ble en pause før jeg avsluttet med at jeg håpet at
vi kunne «prate litt om det» på onsdagene, når jeg handlet
for henne.
Hun tente en ny røyk, stirret på meg, tok en slurk, kikket
på vekkerklokka, som hun hadde på bordet mellom
oss, og sa: «Din mor har rett.»