Avansert søkBekken
Avansert søkAvansert søk Barndommen er både skremmende og magisk.
De tre vennene leker ved den forbudte bekken.
De planlegger fantastiske ting, roter i gjørma,
blir gjennomvåte, redde eller fulle av overmot.
De er tett på små ting, sykler, tyggis, siv,
steiner og frosk, men samtidig så nær det
ubegripelig store i livet.
Boka har en tydelig font, et luftig oppsett og
hyppige avsnitt.
Bekken er forbudt. De sa det da vi var små, men ingen
har tenkt at det måtte gjentas etter at vi ble større.
Går vi lenger ut, kommer vi i skjul bak huset til Jan.
Der er det bare mora til Jan som kan se oss, og hun
bryr seg ikke.
Ivar går foran. Vi kommer til røret som stikker ut fra veien,
der vannet renner i en rett linje og faller ned der
bekken skulle startet på nytt igjen, men nedenfor
røret skjer det ingenting. Vannet ligger i ro.
Det er så vidt det kan kalles en bekk, det var hit
vannet skulle, bort til osen hvor det seige vannet
fra dalen og husene blander seg med fjorden.
Lenger ute er vannet like skittent og like reint.
Jan har på seg de hullete buksene og den gule
anorakken. Lommene er fulle av skruer og spiker
og ting han samler på. Jeg hører raslinga når
han går, det er lyden av Jan.
Han drømmer om å bygge en flåte som faktisk flyter.
Boka er en del av: 100-lista
Hovedkategori: Litt å lese
Egenskap: Lite tekst, luftig layout, mange avsnitt
Sjanger: romaner, skjønnlitteratur
Forlag: Pelikanen
ISBN: 9788283830583