Om boka

Forelskelse og hemmeligheter på leirskole

Lea og klassen skal på leirskole. Hun er så spent at hun er kvalm. Lea skulle aldri bli forelska, men så ble hun plutselig det, likevel. Nå har Lea og Oskar blitt kjærester, men de har ikke kysset ennå. Venninnen Alexa tror det kommer til å skje på leirskolen. Lea håper det, for er det ikke rart at de har vært sammen i to måneder uten å kysse?

På leirskolen skal Lea og Alexa bo på rom med Ebba og Sara. Ebba = drama, tenker de, men det blir i hvert fall ikke kjedelig.

Oskar er mest opptatt av kameratene sine og da lurer Lea på om han fortsatt liker henne. Men når han smiler til henne, holder henne i hånda foran alle, eller de fletter fingre når ingen ser dem, tviler hun ikke og kjenner hjertet dunke i brystet.

Viktor er assistent på leirskolen, han er er 19 år og ser ut som en filmstjerne. Ebba liker Viktor og forsøker å være der han er, hele tiden. Hun sniker seg ut og vil ikke si hva hun gjør.

Hva er det egentlig som foregår med Ebba? Og vil Oskar noengang kysse Lea?

«Urolig hjerte» har korte kapitler, luftig oppsett, tydelig font og mye dialog. Boka har noen lange setninger. Teksten har godt lesedriv.

Utdrag fra boka

«Vil du ha?» spør jeg da Oskar kommer bort
til bordet vårt, for jeg tipper at Oskar ikke likte
lapskausen og fortsatt er ganske sulten.
«Ja, takk», sier Oskar og blir stående ved
bordet vårt og spise imens han innimellom kikker
bort på meg og smiler.
Det er et FANTASTISK øyeblikk.
Som SELVFØLGELIG blir ødelagt.
«Kommer du, Oskar?» roper gjengen hans
borte ved døra, og Oskar setter asjetten fra seg.
Han har kommet i hytte sammen med de
beste vennene sine. Dem han henger med i fri-
minuttene. Dem han spiller med etter skolen.
Det virker så fint å ha en sånn gjeng. Oskar er
HELDIG. Det er ikke alle i klassen som har noen
faste å være sammen med. Og jeg VET at jeg ikke
burde bli sur. At jeg burde være glad for Oskar
sin skyld. Det er jo fint at han har venner, liksom.
Men likevel….

Lufta er varm da vi kommer ut av spisesalen,
som om det allerede er sommer. Oskar og gjengen
hans har stilt seg i kø foran kiosken.
Viktor er her også, han er liksom overalt. Nå
åpner han luka. Tørker disken med en klut og
setter frem forskjellige skåler og kurver …

Foran oss har det blitt Ebba og Sara sin tur, og
nå lener Ebba seg liksom INN i kioskluka mens
Viktor lener seg ut, sånn at hodene deres møtes
på midten.
De står sånn lenge. MYE lenger enn hva man må
for å kjøpe noe.
«Hva snakker de om, tror du?» spør Alexa og
strekker hals. Håret hennes har vokst ganske mye
i det siste, krøllene rekker snart ned til ryggen.
«Jeg tror de flørter», hvisker jeg tilbake.