Avansert søkTvillingenes dagbok
Avansert søkAvansert søk Oppvekst i en umenneskelig virkelighet
Krigen har kommet til landet, og tvillingene Lucas og Claus
blir mer eller mindre overlatt til seg selv. De to gutten på rundt 10 år
tar i bruk alle virkemidler for å overleve. Noe de gjør med
stor suksess. Det er et brutalt liv, men det finnes også
lojalitet, kjærlighet, barmhjertighet og en stor tørst etter
kunnskap og kultur.
Boken har korte kapitler, korte setninger, mye dialog, stort lesedriv.
Mor sier:
– Det er barnebarna dine.
– Barnebarna mine? Jeg kjenner dem ikke engang.
Hvor mange er de?
– To. To gutter. De er tvillinger.
Den andre stemmen spør:
– Hva har du gjort med de andre?
Mor spør:
– Hvilke andre?
– Hunder får fire eller fem av gangen. De beholder én eller to,
og drukner de andre.
Den andre stemmen ler høyt. Mor sier ikke noe,
og den andre spør:
– De har i det minste en far, ikke sant? Så vidt jeg vet,
giftet du deg ikke.
Jeg ble iallfall ikke invitert i noe bryllup.
– Jeg er gift. Faren deres er ved fronten.
Jeg har ikke hørt fra ham på seks månder.
– Da kan du bare avskrive ham.
Den andre stemmen ler igjen, og mor gråter.
Vi stikker tilbake til porten.
Boka er en del av: 100-lista
Egenskap: korte kapitler, Korte setninger
Sjanger: romaner, skjønnlitteratur