Om boka

Storesøster Astrid har Downs syndrom
og vokser opp i ei lita bygd etter krigen.
Norunn var syv år da andre barn
sa til henne at søsteren hennes var «syk».

Hun hadde sett på Astrid
med beundring og stolthet frem til da.
Nå kjente hun et behov for å beskytte sin storesøster.

Med varme og ærlighet skildrer forfatteren
søsterens oppvekst og voksne liv.
Vi får innsyn i familielivet,
og livet på Helgeseter hjem og skole.

Astrids historie er en bit av vår nære fortid,
men i denne historien finner vi også kimen til
politiske diskusjoner som pågår i dag.

Tonen i boka er personlig, varm og ærlig.
Teksten er enkel, men det er en del lange setninger.

Norunn Amundsen er lillesøster
og psykiatrisk sykepleier.
Hun har erfaring fra administrasjon,
kognitiv terapi og omsorg for personer med demens.

Utdrag fra boka

Nå kjenner vi avviket som Downs syndrom,
men på den tiden ble slike barn omtalt som åndsvake, evneveike, idioter, byttinger eller unormale.
Og folk hadde like negative holdninger til disse barna som det ordene, eller diagnosene de bruke, formidler til oss.
På den tiden visste man ikke årsaken til at noen barn ble født slik.
Det var nok derfor det ble diktet opp så mange grunner til at en familie fikk et slikt barn.
Folk lette etter forklaringer, og når de fant en, valgte de å tro på den.