Mamma vet ikke hva som er deilig

Om boka

Boken er fortalt gjennom små, korte episoder
fra hverdagslivet til den lille familien.
Leseren får høre om skiturer, lek i hagen, klatring i trær,
men også mer trivielle gjøremål som morgenstell og bading.
Alle strever med å nå fram til hverandre,
og å være betydningsfulle for hverandre.
I møtene mellom karakterene
oppstår det ofte uventede situasjoner.
Grensene mellom nærhet og distanse
kommer ut av kontroll.
Pappa kan si ting som gjør
at mamma må forlate rommet.
Mamma kan plutselig lukke seg
og skyve barnet vekk.
De korte scenene rommer
mye hverdagsdramatikk,
og er presist skildret fra et barns perspektiv.
Nabojenta spiller også en sentral rolle
der barnas lek utvikler seg ofte
på en grotesk måte.
Språket er enkelt og konsist,
og det er korte setninger.
Den episodiske formen
er likevel litt springende enkelte steder,
slik at handlingen kan være litt vanskelig å følge.
Dette er debutromanen til Ina Åsheim (f. 1975).
Hun er billedkunstner.

Utdrag fra boka

Greinene er grønne under snøen. Pappa lager
skispor. Jeg går på ski rett bak pappa. Jeg sier høyt at jeg
vil gå bak ham. Mamma kommer opp på siden.
– Jeg skal smøre deg. Hun tar meg i armen. Jeg kaster
hodet bakover.
Pappa går. Jeg roper. Mamma smører.
Jeg er langt bak pappa. Jeg roper at han skal vente.
Han stopper og går igjen.
– Ja, jeg skal vente, sier han, – men ikke hyl.
Stemmen hans går opp mot slutten. Han beveger
skiene på stedet. Jeg roper. Jeg snubler og ramler.
Jeg har kladder under skiene.
Jeg løper på kladdeskiene for å ta igjen pappa.
Når jeg kommer fram til ham bøyer han seg ned til
meg.
– Du ødelegger turen når du hyler.
– Vi kan ikke gå langt på dette føret, sier mamma.
– Vi har akkurat kommet ut, sier pappa.