Om boka

Lisa får ikke til å snakke i klassen.
De andre synes hun er rar. Ingen vil ta følge med henne hjem etter skolen.
Hun dilter i hælene på tvillingsøsteren og vennene hennes.

Det er ikke bare det at hun ikke prater som gjør at Lisa føler seg
utenfor. Hun er ikke opptatt av de tingene som de andre
jentene i klassen liker. Hun liker matte og kaninen sin,
Hypatia, og gutter er hun i hvert fall ikke interessert i.
Hjemme prater hun og da snakker hun ofte med Hypatia
og med faren sin.

En dag skjer det noe i klassen. Noen av jentene har oppdaget at
kule Jonas har skrevet navnet til Lisa i boka si – med et hjerte
rundt. Hvorfor har han gjort det, tenker Lisa. Eller var det
egentlig et hjerte? For ingen liker vel Lisa?

Utdrag fra boka

For selv om Lisa liker mattetimene,
så rekker hun aldri opp hånda når Ola spør om svaret
på forskjellige oppgaver. Om Ola likevel spør henne,
så kommer ikke svaret ut av munnen. Lisa finner ikke
stemmen sin, uansett hvor mye hun leter – i lommene,
nederst i sekken – det er som om stemmen ligger begravet
dypt nede i magen hennes, sitter fast i halsen. Hun stotrer
og stammer og blir varm i ansiktet. Alle ser på henne, det
er ikke til å holde ut!

-Du høres ut som den gnageren din med all den pipinga,
sier Vera.
Lisa synes uansett det er bedre å være en gnager enn
en stumtjener, hun liker ikke at de andre i klassen kaller
henne stumtjener.