Om boka
Som barn må Hanna forholde seg til sin mors
stadig skiftende sinnstilstander:
Den viltre Kråka,
som hun kan ha hemmeligheter sammen med,
men som lett kan bli sint -
den tause og kalde Nattfugl,
som fyller huset med stillhet og mørke,
og mamma - som hun liker aller best,
mamma som har rolig stemme,
og som elsker å sitte ved dreieskiven,
eller å være ute i skogen.
Hanna er et presset barn,
som plages
i forholdet til venninner.
Men som velger å holde problemene for seg selv,
for å ikke bry moren.
For ellers blir det illsinte telefoner til skolen
og en masse oppstyr.
Gjennom romanen veksler to stemmer.
Leseren møter både Hanna som barn
og som voksen.
Da kommer hun tilbake til barndomshjemmet
etter morens død.
En nagende tvil voksen fram i henne,
og hun tvinger seg til å ta et oppgjør med faren.
Med et klart, presist og enkelt språk
skilder Benedicte Meyer Kroneberg (f. 1972)
en mors pyskiske sykdom sett med barneøyne.
Det er noen lange setninger,
men teksten er formidlet på en lett tilgjengelig måte
med få vanskelige ord.
Dette er forfatterens debutroman.
Ingen skal høre hvor stille det er
er nominert til Sørlandets litteraturpris 2011.
Utdrag fra boka
Om morgenen er det stille i huset når jeg våkner, så
Kråka har nok sovnet til slutt, og hun har glemt å
vekke meg, så jeg må bare ta på meg klærne og løpe
uten frokost og uten matpakke, for skolen begynner
om ti minutter. Hele veien til skolen tenker jeg: Når jeg
kommer hjem, må jeg ringe, det er ikke bra å snakke med
seg selv om natten, om natten skal vi sove og ikke
snakke, og vi skal stå opp i god tid så vi kan spise frokost
og lage matpakke og ta på rene klær, ikke den skitne buksa
fra i går, med flekken jeg prøver å skjule
med hånden når jeg sitter i klasserommet. I dag må
ringe, tenker jeg.
Avansert søk
