Om boka

Georg er en gutt som kan snakke med de døde, dessverre.
Foreldrene til Georg driver begravelsesbyrå. En gang da han var liten
datt Georg ned i en kiste og nesten døde av mangel på oksygen. Noen
dager etter denne forferdelige opplevelsen oppdager Georg at han kan
høre at de døde nede i kjelleren roper på ham. De vil at han skal gjøre
ting for dem; gre håret, gi beskjeder til slektninger, hente ting til dem.

Siden den gang har livet til Georg vært vanskelig. De andre i klassen synes
han er rar. Man blir kanskje litt rar når man må sykle kjempefort over
gravlunden for å ikke høre hva alle de døde roper fra gravene sine.

En dag begynner det en ny jente i klassen. Hun har på seg en
T-skjorte med teksten «IKKE SOM DE ANDRE».

Boka har stort lesedriv, korte kapitler, tydelige karakterer, mye dialog
og stor font. Den har også mange illustrasjoner. Noen vanskelige ord.

Utdrag fra boka

«Like før jeg kremerte deg», sier Werner, «i ei lita barnekiste!»-
Han ler av sin egen vits, og det lille fippskjegget han har på
haka hopper opp og ned.
Små, grønne kålbiter har festa seg der, helt nederst i skjegget.
De må være fra en annen dag, for vi har ikke begynt å spise ennå.
Mamma har invitert ham hjem til oss, til den årlige
lunsjen: «Den-dagen-Georg-nesten-døde-lunsjen.»
Lunsjen hun lager spesielt for Werner, for å takke ham
for at han fant meg i kista den gangen, brakk opp lokket
med brekkjernet og starta munn-til-munn-redning på  meg.