Avansert søkEn bønn for de bortførte
Avansert søkAvansert søk En bønn for de bortførte er en rå fortelling fra Mexico.
Ladydi vokser opp i en landsby i fjellet.
De fleste mennene har reist derfra.
Rundt landsbyen er narkobander på jakt etter jenter.
Mødrene gjør hva de kan for å beskytte døtrene sine.
De kler dem ut som gutter, gnir dem inn med chili for at de skal få stygge utslett, og graver hull i jorda.
Språket er direkte og levende.
Du føler at du er i landsbyen, at du gjemmer deg i et jordhull, at du vasker gift av venninna di, og at du reiser din vei.
Historien er fengslende og godt skrevet.
Sidene er luftige.
Løp og gjem deg i hullet.
Hva sa du, mamma?
Løp og gjem deg i hullet. Med en gang. Hysj.
Hva?
Hysj. Hysj.
Mor hadde vært ute og sett en lysebrun SUV i det fjerne. Egentlig ikke sett den, men hørt den. Det var blitt stille i jungelen. Fugler og insekter rørte seg ikke.
Fort, sa hun, løp. Løp!
Jeg løp ut av døra og bort til et lite palmetre i den vesle lysningen ved sida huset.
Hullet var for lite. Far hadde gravd det da jeg var seks år gammel. Jeeg måtte legge meg på sida med knærne opp mot brystet, som sånne skjeletter på gamle gravplasser som jeg hadde sett på tv. Strimer av lys sivet inn gjennom dekket av palmeblader.
Jeg hørte motordur som nærmet seg.
Hovedkategori: Litt å lese
Sjanger: skjønnlitteratur