Om boka

Forbudt kjærlighet i en urolig tid

Det er 1938. Ruth Maier bor i Wien i Østerrike og Gunvor Hofmo i Oslo i Norge.

Ruth merker krigens uroligheter på kroppen og familien lever i frykt. Ruth sendes til Norge som jødisk flyktning, hun skal bare være der til dette er over, og livet som de kjenner det kan fortsette.

9. april 1940 invaderer tyskerne Norge og alt Gunvor har lest om i avisene og fryktet skal skje i Norge, skjer.

Vi følger Ruth og Gunvor parallelt fra 1938, i Wien og i Oslo, til de møtes i arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa, og frem til Ruth deporteres til Auschwitz med Donau 26. november 1942!

De to var mer enn venner. Var Gunvor der da Ruth ble ført om bord i Donau? Noen mener ja, men romanen holder det åpent. Etter denne dagen ses de aldri igjen.

Hilde Hagerup har skrevet en roman med utgangspunkt i en sann historie.

Dette er sterk og rørende lesing om forbudt kjærlighet og en hverdag preget av krig.

Romanen har et luftig oppsett, korte kapitler og en god del dialog. Det er få karakterer og godt lesedriv. Her er en del lange setninger og noen vanskelige ord.

Boka anbefales for unge voksne og voksne lesere samt en noe øvet ungdomsleser.

Utdrag fra boka

– Sett på kaffen, du, sier Ragnhild.
Da står plutselig Petter i døra.
– Kom! Gunvor! Det har kommet en jeg tror du vil
like.

Det er fortsatt mørkt i gangen, men Gunvor ser at det
står en skikkelse der, en som nesten går i ett med trepane-
let. Langsomt venner øynene seg til mangelen på lys, alt blir
tydeligere. Gunvor ser at den nye jenta er lav og har halv-
langt hår og briller og at hun ser forvirret ut, og litt sliten.
Hun har med to store kasser.
– Fortell hva du har i de kassene, sier Petter fornøyd.
– Bøker, sier den nye.

Det er ikke bare det hun sier, det er stemmen hennes.
Den er ru og fin og hun skarrer på r-en og pirker i noe inne i
Gunvor, noe i magen som våkner, noe i brystet som vrir seg.
Det er forventningene som smyger seg frem. Det er gleden
som kommer bardus og overraskende på.
– Kan jeg se? Spør Gunvor.

Den andre nikker, setter seg på knærne, åpner remmen
rundt den ene kassen.
– Hva var det jeg sa? Hva sa jeg! Her har du en likesinnet!

Petter ser fra den ene til den andre, og så forsvinner hun
inn på kjøkkenet, og Gunvor og den nye blir stående igjen
og se på hverandre. En hånd kommer frem.
– Jeg heter Ruth.
– Gunvor, sier Gunvor.

Og så smiler Ruth.
Det lyser av øynene hennes.

Og lyset finner en sprekk i Gunvors mørke og smyger seg
inn.

Og dagen bretter seg ut som åpne kart over det som skal
komme.