Se Norges blomsterdal

Om boka

Ingrid Bjørnov begynte i kor da hun var ni,
først og fremst for å få den korte,
røde kjolen i krimplin.
Siden har korsangen blitt en del av henne.
I denne ledige, uformelle boka
snakker hun om sin egen erfaring
med å synge i kor,
og om de trekkene som går igjen
hos korsangere flest.
Dette særegne noe, som gjør
at korsangere med langt fremskreden demens
fortsatt husker alle fire vers
av andrestemmen til Se Norges blomsterdal.
Dette er ikke en lærebok i korsang.
Her erklærer forfatteren sin kjærlighet
til sangen, til koret og til det å være
en del av noe større enn seg selv.
Boka har en frodig og mimrende stil,
med noen lange, sammensatte ord.
Det er en stor fordel å ha gått i kor,
men spesielle ord blir ofte forklart
etterhvert som de blir brukt,
eller i ordlista bakerst i boka.
Ingrid Bjørnov er en av Norges mest folkekjære artister.
Hun er sanger, pianist, låtskriver, forfatter
og programleder på TV.

Utdrag fra boka

Tredjestemme, sa dirigenten. Jeg tror du skal synge tredjestemme. Ok, tenkte jeg. Alle må jo starte et sted, og tredje høres helt greit ut. Jeg rykker vel opp etterhvert.

Jeg trodde kor fungerte på samme som fotball, men det viste seg ikke å holde stikk. Jeg sang syv samfulle år i Oppsal skoles pikekor uten tegn til opprykk. Det var heller ingen tegn til sololinjer. Sololinjene gikk enten til Merete, en blond liten sopran som både kunne synge høyt og gå i spagaten, eller til Hannemone, et tohodet sangtroll som hadde stått i koret siden tidenes morgen og derfor hadde hevd på alle solopartier som ikke gikk for høyt for henne.

Det er faktisk mulig å se på et pikekor – lenge før de har begynt å synge – hvor de ulike stemmegruppene står. Førstesopranene er små og spinkle med langt, lyst hår. Andresopranene, eller mezzogruppen, også kjent som dritten i midten, har ingen særlige kjennetegn. Tredjestemmene, eller altene, er som regel mørkere i håret og litt tettere bygget.

Bla i boka