Om boka

Galgenhumor og klokskap i livets siste fase

Birgitte Solheim bor i Paris sammen med kjæresten Javiér.
De er begge gamle, skrøpelige og klar over det.
Livet er lite og nært, verden sklir unna.
Til tross for begges særheter og sviktende hukommelse
er forholdet mellom dem levende og ømt.

Birgitte reflekterer over livet sitt, over tap og vinning,
sorg og gleder. Hennes ærlige blikk på seg selv
og alderdommen er ofte sorgfullt,
av og til rasende og ofte humoristisk.

Boka har svært korte kapitler, mye luft og
få karakterer. Noen vanskelige ord.

Utdrag fra boka

Vi klamrer oss til hver vår stol slik vi klamrer oss til
selve livet. Feilaktig har jeg takket ja til en invitasjon
fra Rikshospitalet i Oslo for å motta en utmerkelse.
Jeg skylder litt på Javiér, som overtalte meg på sitt
sjarmerende vis. Han mente jeg fortjente
oppmerksomheten. Våre fabuleringer fikk oss til
å glemme hvor skrøpelige vi er, så vi reiste slik vi
lovet hverandre, og ble deretter overrasket over
at alderen har fått slik tak på oss.
Nå våger vi ikke å forlate hotellrommet. Kan
hende finner vi ikke tilbake. Det er livstruende
glatt utenfor. Dessuten er det kaldt. Så vi sitter
i hver vår stol med dyne og ser ut av hvert vårt
vindu mens vi venter på å bli hentet. Skjønt, Javiér
har sovnet, og jeg ser nærmest ingen ting.