Om boka

En aldersdement mor flytter inn på institusjon,
og gjennom sønnens blikk følger boka hennes siste år fram til livets slutt.

Skildringene er ærlige og usentimentale, fylt med varme, humor og kjærlighet. Leseren kommer tett på livet i serviceboligen i denne grafiske fortellingen – og morens fortvilte forvirring er en tilstand som også utløser humoristiske og absurde situasjoner.

Illustrasjonenes elegante, lette og vare strek tar leseren tett på hverdagslivet som pasient og pårørende, og bildene formidler stemninger og livsbetingelser som ord knapt kan fange alene.

Dette er en sterk, vakker og gjenkjennelig grafisk fortelling om hvordan det er å miste en av sine nære og kjære og den eksistensielle ensomheten som selv den beste omsorg ikke kan bøte på.

Utdrag fra boka

-Hun som liksom skal være mora mi besøker meg aldri. Makan!

-Foreldra dine døde for over 40 år siden, mamma.
Du har et bilde av dem. Se her!

-Å ja! De så jo kjekke ut.

*

-Du sa at de gamle foreldra mine ikke lever lenger, Trond.
Men de som jeg har nå, hvor er de hen, da?

*

-De som jobber her lurer vel på hvor familien min er,
og at jeg bor her helt alene.

-De vet at vi er familien din, mamma.
Alle kjenner oss. Vi er jo her så ofte.

-Jo, jo. Kanskje det.
Men hvor er dere om natta?