Om boka

Utdrag fra boka

Vi merket det ikke med en gang. Vi kunne ikke føle det.
Vi kjente den ikke til å begynne med, den ekstra tiden som grodde ut fra den myke overgangen mellom hvert døgn, som en svulst som vokser under huden.
Vi var distrahert av klima og kriger den gangen. Vi var ikke opptatt av jordrotasjonen. Bomber eksploderte kontinuerlig i gatene i fjerne land. Orkaner kom og gikk. Sommeren tok slutt. Et nytt skoleår begynte. Klokkene tikket som vanlig. Sekunder ble til minutter. Minutter ble til timer. Og det var ingenting som tydet på at de timene ikke fremdeles løp sammen til døgn, hvert med den samme, fastsatte lengden som alle mennesker er vant til.
Men det var noen som senere hevdet at de hadde merket katastrofen før alle andre. Det var alle nattarbeiderne - de som jobbet nattskift, de som fylte i hyllene i supermarkedene, og de som losset og lastet skip, sjåførene på store vogntog, eller også var det de som bar på ulike bekymringer: De søvnløse og de plagede og de syke. Disse menneskene var vant til å vente på demringen.