Om boka

Oppvekstskildring om en far som sliter med rus

Faren til Mira er død. Han var dyrlege.

Kontoret hans er i kjelleren der de bor. Han er en leken far og har utstyr til å gipse armer, uten at de er brukket, og trekke melketenner så snart de er litt løse.

De drar på hytta om sommeren, dykker etter krabber, bader nakne og sløver på svabergene. De besøker farmoren på gården der faren vokste opp. Mira lengter etter å bli voksen og alt som da venter henne. Når faren er lett i humøret, er de et lag og kan snakke om alt. Drikker han for mye må han ikke terges og nøkler gjemmes.

Mira finner sprøyter og faren er fjern. Det er for ryggsmertene, sier han. Jobben er følelsesmessig krevende, og faren mister mange yrkeskolleger. Sakte forsvinner han lengre inn i rusen.

Boka handler om sorg, det å vokse opp med en far som sliter med rus, og om å tidlig ta mye ansvar.

«Du lurer ikke meg» har nerve og godt driv. Boka har få karakterer, oppsettet er luftig og mange sider har lite tekst. Boka har en del lange setninger.

Utdrag fra boka

Den første gangen jeg fant ham dø, var på en vanlig
onsdag.
Jeg hadde stått på rulleskøyter med barna i gata, og
hadde på meg den dumme gule hjelmen med skilpadder
på, den der huden på halsen alltid kom i klem når jeg
skulle lukke låsen.

*

Da vennen til pappa døde, ble det satt opp et alter på
Veterinærhøyskolen. Et bilde av ham, og et tent lys. Et
nummer de ansatte kunne ringe hvis de trengte noen å
snakke med.
Pappa gråt da de fortalte om begravelsen, om de små
barna som ikke skjønte hva som foregikk da de la
blomster på kisten.