Om boka

Det siste rommet!

Birgitte Solheim befinner seg på et sykehjem utenfor Paris. Hun har ikke lenge igjen å leve. Blind og plaget av kroppslig ubehag, går dagene sakte mot slutten. I mørket vender hun tilbake til livet hun har levd; til barndommen, familien, årene som lege, og kjærligheten til Javiér. Hun reflekterer over sin tilværelse på sykehjemmet, og kjenner et stikk av uro over hvor avhengig hun har blitt av fremmede hender og rutiner. Birgitte venter på døden og lurer på om dette kan kalles et liv?

«Dødsverk» er en nøktern og ærlig skildring av livets siste fase, også ispedd en god dose svart humor.

Boka har svært korte kapitler, mye luft og få karakterer. Boka inneholder noen vanskelige ord.

Utdrag fra boka

DET SISTE ROMMET

En morgen oppdaget jeg at jeg var blind. Siste rest av selv-
stendighet forsvant med synet. Skygger og konturer har
blitt en slags mørkegrå flate, hvor jeg så vidt kan skjelne
lys fra mørke. Resten av min tid er venting. Kroppen fun-
gerer knapt. Jeg driver inn og ut av søvnen. Når jeg våkner,
har jeg i noen nådefulle sekunder glemt miseren. Så slår
jeg øynene opp til den totale meningsløshet. Pleierne hev-
der at hjertet mitt er imponerende sterkt. Jeg er seiglivet.
Dessverre.

EN GLEDENS DAG

Blodprøvene mine er dårlige. Legen sa det under visitten.
Han fortalte at jeg har fått blodkreft. Han satt på senge-
kanten, holdt meg i hånden en kort stund i stillhet, før han
fortalte meg at jeg ikke kom til å leve over sommeren.
«Hvilken måned er det nå?»
«Mars.»
Jeg kjente hvordan tårene begynte å renne nedover
kinnene mine.
Det var slik en lettelse.