Om boka

Utdrag fra boka

Er alt arv? filosoferer jeg, mens tankene går tilbake til meg selv som barn. Minnene trenger seg på og forteller meg at jeg har mye å glede meg til. Det har bare så vidt begynt. Haha!
Som toåring klarte jeg å bite meg i tunga. Det ble ikke bare et sår, jeg beit den rett i to! Jeg skulle absolutt klatre over et dekket bord. Midtveis mista jeg balansen, falt oppi jordbærsyltetøyet og deretter ned på gulvet og satte tennene hardt i tunga. Alle rundt bordet satt fjetret med unntak av mor, som allerede var i gang med trøstearbeidet. Men det stoppa jo ikke der.
Som femåring klatra jeg opp i epletreet til bestefar i Åsgårdstrand. Jeg nådde toppen, og hadde en følelse av at jeg kunne fly. Selvfølgelig kunne jeg det! (Hvor kommer denne selvsikkerheten fra?) Jeg tok sats og kasta meg ut. Det viste seg fort at jeg ikke kunne fly, så jeg deisa i bakken fire meter nedenfor. Denne følelsen av uovervinnelighet har fulgt meg siden.