Om boka

Utdrag fra boka

Etter en stund ble det helt stille i huset. Øynene gled igjen av seg selv, og jeg så det store, øde landskapet, det som det gjør vondt å se, det som er altfor øde og altfor stort, det er på en måte både inni meg og utenfor meg. Jeg åpnet øynene slik at det kunne bli borte, men jeg var så trett, de gled igjen av seg selv. Det skyldtes nok pillene. Jeg er ikke redd, sa jeg høyt, bare for å si noe. Jeg sa det flere ganger. Så husker jeg ikke mer.