Om boka

Tegneserien følger de to tenåringene Mo og Jamal som vokser opp i hver sin innvandrerfamilie på Stovner i Oslo. Året er 2001. Jamal har en tøff hjemmesituasjon, med en mor som ikke fungerer – det mangler penger og Jamal må ta mye ansvar for lillebroren Suli. Mo lever i en betydelig mer «ordentlig» familie – med store forventninger og krav knyttet til studier og prestasjoner.

Romanen «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakars har blitt et sentralt verk i ny norsk litteratur. Men det er en omfattende roman på 432 sider, som ikke vil være for omfattende for mange lesere. Mikael Noguchi sin tegneserieadaptasjon og kunstneriske tolkning har nå gjort historien tilgjengelig for et langt bredere gruppe lesere. Adaptasjonen er laget spesielt med tanke på unge lesere, men har kvaliteter som også vil snakke til unge voksne. Selv om historien utspiller seg tidlig på 2000-tallet, er tematikken like relevant for unge i dag – det handler om klasseforskjeller, utenforskap, rasisme, vennskap og forelskelse – og å finne sin egen vei.

Grep i tegneserien som er gode for lesere med dysleksi og konsentrasjonsvansker

Font: Tegneserier har tradisjon for å sette tekst med kun store bokstaver. Disse er vanskelige å lese for de med dysleksi og konsentrasjonsvansker  – ordene blir  store blokker som er vanskelig å avkode. Til denne tegneserien er det utviklet en god og lesbar font basert på Mikael Noguchi sin håndskrift, som også står godt til stiluttrykket i illustrasjonene.

Visuelt: Tegneserien har en stor variasjon i dynamikk, mellom tettere sider med mye tekst og oppslag med store tegninger og lite tekst. Dette gir leseren gode og naturlige hvilepauser i lesingen. I tillegg fungerer den visuelle veiledningen godt i endring i fargepalettene i skiftet mellom Mo og Jamals historier, det hjelper leseren å forstå hvor de befinner seg, hvem det er som snakker. Overganger mellom fortellerperspektiv understrekes ofte gjennom visuelle speilinger, der ulikhetene ved de to hovedkarakterenes liv understrekes – og overganger er alltid merket med hovedkarakterenes navn. Noen overganger vil også veiledes via tekstbokser, ala «Groruddalen 2001», «På universitetet», «Noen dager senere», for å tydeliggjøre sceneskift.

Språk: Dialogene og ordvalgene er lett å lese, uten at virker barnslig eller for platt. Det er ofte valgt korte, godt kjente, enkle ord. Lengre og mer kompliserte setninger og ord er valgt med omhu, og den visuelle utformingen av teksten støtter leseren godt. 

Utdrag fra boka

Utdrag: se «Bla i boka» litt lenger ned på siden.