Om boka

En lett og øm bok om et sorgfullt tema

Et langdikt på 67 sider høres ikke så lett ut,
men dette diktet kan også leses som en
67 sider lang roman, noe som høres mye mer
overkommelig ut.

Hovedpersonen skriver brev til Grønland. Hun vil
forstå hvordan det er å smelte sånn som Grønland
gjør, og er det mulig å ombestemme seg, å ikke smelte?
Teksten er full av kjærlighet til naturen, jorda og
menneskene som bor på den. Under ligger uroen
for framtida vår og sorgen over hvordan vi ødelegger
jorda.

Språket er lett og lekent. Oppsettet er luftig med
mange avsnitt og aktiv linjedeling.
Noen lange ord.

Leser søker bok har god erfaring med å bruke denne boka i språkkafé.

Utdrag fra boka

Snakker du til meg nå, Grønland,
jeg hører etter alt jeg kan,
jeg ligger i gresset foran blomsterbedet,
jeg har hele dagen.
Fortell meg, Grønland,
hva gjør du nå som du ikke er deg selv lenger,
nå som isen din sprekker opp og knekker av,
er det litt som å bite negler,
er det en uvane du har fått i det siste,
eller er dette noe du kommer til å fortsette med,
knekke isblokk for isblokk og se dem falle i havet,
kanskje det er tilfredsstillende på et vis,
litt som å slippe vannballonger i asfalten.